Bare noen få kilometer vest for hovedstaden Palma kjører vi inn i Arabella, Mallorcas største golfkompleks.
Banene Son Vida, Son Muntaner og Son Quint fylles av turister fra femstjerners-hotellene Sheraton Arabella Golf Hotel og Castillo Hotel Son Vida. Og fra flere av hotellene i Palma Nova og Magaluf.
Massiv investering
Dette er en massiv og stor investering i luksusturisme. En investering som ser ut til å ha lyktes.
Allerede innkjørselen til Castillo Son Vida forteller at dette er noe mer enn et vanlig golfhotell. Kastellet ble bygget på 1200-tallet, omdannet til eksklusivt hotell for drøyt 60 år siden. Og oppgradert til spahotell i 2006.
Den spanske kongefamilien, Aristotle Onassis og Maria Callas er blant dem som var her både før oss og en mengde andre golfere.
Hver halve time frakter shuttle-bussen gjester mellom banene og hotellene. Det er stor trafikk på banene med rundt 40.000 greenfee-gjester i året på hver av dem. Som er flere enn ved noen andre baner på øya.
Golfmessig er Arabella en blanding av gammelt og nytt. Son Vida er Mallorcas eldste bane. Den ble innviet i 1964, og Prince Rainier av Monaco var den første som spilte banen.
På 90-tallet besøkte europatouren Son Vida med Baleares Open, med legenden Seve Ballesteros som seierherre i 1990 etter omspill mot svenske Magnus Persson.
Mesteparten av banen er skåret inn i skogen, med gamle trær og buskete kratt i spill. Dårlige driver krever at du må slå kunstslag tilbake til fairwayen, og terrenget går litt opp og ned med vakre par-3-hull. Vi spiller blant annet fra en høyt beliggende tee ned mot en green i en grønn liten lund langt der nede.
Her er det få bunkere, det er tøft nok uten. Signaturhullet har en liten bunker ved siden av fairway, og to inntil greenen.
På de første 12 hullene er skogen tett og, ofte umulig å spille fra for andre enn Seve. I tillegg er områder andre ville merket som vannhinder, merket som UTE her. Fra hull 13 åpner banen seg til noe mer parklignende. Noen hull tilgir til og med litt villere slag med driveren. Og i stedet for skogen er nå vann kommet i spill.
Da det nye klubbhuset ble bygget ble også siste hull gjort om, og lagt der drivingrangen lå tidligere. Da vi var der i februar var greenene utmerket, både raske og vanskelige å lese. Vi var del av en internasjonal golfgruppe med mer enn 30 personer. Etter den første runden var det tilløp til konkurranse om hvem som hadde hatt flest tre- og og fireputter.
Da vi spilte andre runde lot de fleste driveren ligge i bagen. Velger du å kjøre bil, må du være klar over at den bare kan brukes langs, ikke på, fairwayene. Som gjør at du uansett må gå en hel del.
Son Muntaner
Nå beveger vi oss vi fra 60-tallet til moderne design. Son Muntaner er i hovedsak en åpen parkbane, med litt bredere landingsområder og spillbare flater også mellom mange av hullene.
Det ser umiddelbart mye mer innbydende ut. Men det er lett å la seg lure. Banen går gjennom samme type skog som Son Vida. Langs flere hull er det UTE-pinner i skogkanten. På et par hull har du vann langs hele høyresiden. Vann er dessuten i spill på ytterligere to hull. Fairway-bunkere finner du sporadisk, og nesten alle ligger rundt 200 meter fra gul tee. Så for mange blir driver det naturlig valget fra tee.
Banens største utfordring er uten tvil greenene. Da vi spilte der i februar var de ikke så raske som på Son Vida. Men det rullet jevnt, og også disse er vanskelig å lese gjennom nivåene og onduleringene.
Det er viktig med presise innspill. Noen ganger er det bedre å risikere en chip kort av greenen. Dersom innspillet havner forbi pinnen, kan det gi en retur på flere meter. Son Muntaner er helt klart en bane du mer enn gjerne spiller flere flere runder på i løpet av uken.
En journalistkollega fra Sentral-Europa mente faktisk at 17 år gamle Son Muntaner er bedre enn den nye europatour-banen Son Gual. Men det er mulig han mente det som reaksjon på sin egen imponerende score akkurat den dagen …
I løpet av høsten i fjor gjennomgikk banen en større oppgradering. Greenene ble større, og det ble sådd nytt Bermuda celebration-gress på fairwayene. Da vi spilte der var det fortsatt litt gult gress å se. Men ting vil nok bedre seg betydelig etter pipeluftingen senere i vår. 12 minutter mellom starttidene gjør at spillet flyter uten for mange stopp.
Arabellas tredje bane, Son Quint, har en 18-hullsbane og en kort nihulls Excecutive course. Den minner om Son Muntaner, men er noe lettere å spille. Og helt okei i følge britiske og svenske kollegaer.
Europeatourbanen Son Gual
20 minutter fra Son Vida-hotellet, og med flyplassen som nærmeste nabo, finner vi banen som har overtatt europaturneringen fra Pula, og før det Santa Ponsa.
300.000 golfere har stemt på ti år gamle Son Gual som den nest beste banen i Spania, etter Valderrama. TV-bildene og prestisjen i å ha hatt proffene på besøk her har sikkert hjulpet. Men uansett er dette en golfopplevelse skapt av bulldosere og masseforflyttning.
Her vokser fortsatt tusen av de gamle oliventrærne, og noen beskyttede deler av vingården. Men det er kunstige dammer og vassdrag, velondulerte greener og bunkere, som gir banen preg. Det er moderne og fint med brede fairwayer og åpent terreng som inspirerer til full guffe fra utslaget. Mens 30-40 meter dype greener krever at du sjekker baneguide eller pin sheet hvor flagget står.
Her snakker vi om variert, utfordrende og morsom golf. Dessuten er det vakkert med Palma i bakgrunnen. Hvert tiende minutt feier et fly på vei inn for landing over hodene våre.
Son Gual har ikke hotell, men samarbeider med Arabella Golf Castillo Hotel Son Vida.
Artikkelen er levert av Jan E. Espelid, som er ansvarlig redaktør og utgiver av Golferen.no – Norges største, uavhengige golfnettsted.
Nyhedsbrev