Mallorca har vokst betydelig som golfdestinasjon siden 90-tallet. I dag er det 24 golfbaner, de fleste rundt Palma. Men det finnes også en gruppe på fire baner i det nordøstre hjørnet rundt feriestedene Cala Bona og Cala Millor samt to baner ved Alcudia i nord.
På 90-tallet var Poniente, en kort taxitur fra Spa Hotel i Magaluf, en klar favoritt til tross for vedvarende problemer med vanning.
Når vi kommer tilbake har det regnet en hel uke, men dette er en av novembers siste dager, solen skinner som vi forventer her på øya.
Regnet har nesten stengt banen og terrassen foran klubbhuset er øde, mens vi husker tilbake til da kom inn etter runden sist vi var her. Da tok 30-40 personer bølgen for den siste, etterlengtede gruppen blant gjengen.
Og likevel, når vi kommer ut på banen, er det akkurat som da vi var her for første gang. Poniente har en veldig morsom og spennende layout i lett kupert terreng, men er dessverre ikke alltid i god stand.
– Det har vært en elendig, tørr sommer, sier greenkeeperen, ser skjevt på bakken og vifter med armene nesten som han gjorde første gang vi kom hit.
Selv da han gjemte ansiktet med hendene, og klaget over greenene, gjorde det ikke noe. Er vi på Mallorca, så ønsker vi å spille en runde på Poniente. Det kan være nostalgi, men det føles så bra.
Den andre klassikeren
Bare noen minutter fra Poniente finner vi den andre klassikeren blant banene rundt Palma: Santa Ponsa.
Sist vi spilte her var den et fast innslag på europatouren, i dag er den et fast innslag i mange golfpakker. Det er en lang, åpen parkbane som er en utfordring for de fleste turister.
Santa Ponsa står seg godt i konkurransen mot mange nyere baner. En bogey-spiller må forvente å bruke sine ekstra slag på å nå greenen på mange av hullene. Det er også her svenskekongens søster, prinsesse Birgitta, er vert for en årlig tredagers konkurranse med turister og lokale kjendiser.
Bendinat
Like utenfor Palma Nova møter vi banen som alltid har vært en formtest, for en golfbane skal gås, ikke kjøres. Bendinat er en av de mest kuperte på øya, en parkbane opp og ned i en slags dal oppoverbakke.
For singelhandicapere med god presisjon er det ok. Det samme for kortslående damer som ikke slår bort mange baller.
Men for en glad amatør, som gjerne tar fram driveren, kan banen være dødelig. Når klubbhuset blir ferdig renovert våren 2014 blir det et sted å nyte utsikten mens du lover deg selv at neste runde spilles uten driver.
Det nordøstre hjørnet
Nostalgisk som vi er ønsket vi å dra tilbake til et par andre baner som alltid er inkludert i golfpakker: Canyamel og Capdepera i det nordøstre hjørnet. Det er to baner som er ganske så forskjellige.
Canyamel er en åpen parkbane som starter i en liten skråning mens den andre halvparten er flatere. Den er lett å gå med en layout som passer selv de med høyt handicap.
Da vi kom hit som ferske golfturister syntes vi fairwayene var som tepper. I dag er det greenene klubben er mest stolt av, og de regnes blant øyas beste.
Der i gården er de også ikke så rent lite stolt over at en av klubbens stadig tilbakevendende gjester, Rafael Nadal, ble født i Manacor bare en mil unna. Når han er hjemme på øya blir det ofte golf, både sosialt spill med venner og konkurranser. Men Nadal vinner ikke like lett her som på tennisbanen.
Det siste hullet er et par-3 med en green i tre nivåer, og med et stort tre i skuddlinjen. Greenen ligger til overmål rett nedenfor klubbhusets store uteplass, der alles øyne er rettet mot spillerne som er i ferd med å fullføre runden.
Da Nadal og lagkameratene gikk opp på tee i en klubbturnering nylig, hang rundt 80 personer over verandarekkverket. Hvor Nadals ball endte opp husker ingen fordi hans medspiller, et medlem i klubben, plukket fram driveren, siktet over treet og satte ballen rett i koppen. Game over. Deretter ble hele publikum invitert på champagnefest.
Capdepera
Det er bare et par kilometer til Capdepera. Her er det de siste ni som huskes. Etter en ganske tradisjonell, åpen start med litt vann i spill klatrer banen svakt oppover fjellsiden.
Det er spennende og krever presisjon. Den krevende layouten bygger opp mot en fantastisk avslutning, som inkluderer et utrolig vakkert korthull samt et par-5-hull som riktig utført gir middelhandicapere god sjanse til å gå av banen banen med en avsluttende birdie.
Selv om Capdepera bare ligger 15 minutter i bil fra Ving-hotellene i Cala Bona og har svensk direktør, Mattias Amborn, er det nesten bare tyskere som spiller her.
– Men tyskerne ønsker ikke å ha tidlig starttider, så vi har det meste av tiden ledige fra 07.30 til 10.00, forklarer Mattias mens han mikser barens favorittdrink. Den består av 4 cl Ponche Caballero og 1 cl limejuice.
Vi kan skrive under på at drinken var i samme klasse som de siste hullene på banen.
Artikkelen er levert av Jan E. Espelid, som er ansvarlig redaktør og utgiver av Golferen.no – Norges største, uavhengige golfnettsted.
